Deler av Livet

3. sep, 2021

Har du merket at utpå høsten, eller etter ferier ellers også, at ting hoper seg litt opp?

I alle fall kjenner jeg på det. Det har nå blitt ekstra mye i en periode for vår familie, og det blir lett til gnisninger hos oss i heimen, vi bjeffer til hverandre, og har ikke den samme takhøyden for ting som vi hadde i sommerferien. Da fløyt alt så greit synes vi, selv mens vi jobbet på hjemmekontor.

Men nå er det tilbake til "striskjorta og havrelefsa", som min familie på Sørlandet kalte det før i tiden (jeg kommer fra bondeslekt). Det er sekker med bøker og pc-utstyr som skal fram, det er tilbakeføring til kontorene igjen, det er 2. vaksine og medfølgende vondter/feber for noen. 

Vi har også fått 6 kattunger tidligere i sommer, og det er først nå de er leveringsklare, så  det skal avtales med nye eiere hvor og hvordan vi leverer.

For oss er det i tillegg forberedelser til begravelse, da svigerfar, døde nylig (ref bildet), så vi har mye å tenke på, og det er derfor ikke alltid like lett å ha hodet på rett plass.

Hva gjør jeg da, når kaoset setter seg i hodet, og påvirker kroppen? Jeg husker det ikke umiddelbart, hva jeg har lært tidligere, men det kommer til meg lettere og oftere enn før, for jeg har øvd.

Først merker jeg det jo på den måte jeg beskriver øverst her, med bjeffing og gneldring, så blir jeg totalt utmattet og lurer på hva som egentlig skjer? Jeg blir lei meg, og jeg blir skuffet over meg selv. Og her kommer det jeg har lært meg etter perioder med utbrenthet:

1: Jeg setter meg resolutt ned på et rolig sted, kjenner på pusten, kjenner at jeg til nå har pustet med halsen, og ikke med magen. Så får jeg ned pusten i magen, og da kommer hjernen "til sin rett".

2: Tankene får fritt utløp og jeg blir oppmerksom på alle gjøremål på agendaen (som nevnt over), og forstår med ett at det er jo derfor jeg er så bjeffete, og derfor jeg blir så sliten

3: Deretter godtar jeg at det er slik, at jeg har en naturlig reaksjon på noe (dette har jeg hentet fra et akronym som heter SOAL)

4: Til slutt aksepterer jeg situasjonen, og lar det verste av frustrasjonen fare.

Så enkelt tenker du? Det er det når jeg husker på metodene jeg har lært meg.

Det skal sies at jeg noen ganger også må skrive ned og rydde i kaoset på blokka i tillegg. Da får jeg oversikt, og kan sortere ut hva som er viktig, hva som ikke haster nå osv.

Vil du lære slike metoder av meg, må du gjerne kontakte meg. Jeg velger fortsatt å møte de som oppsøker meg utendørs, slik at vi kan "walk the talk", eller via videosamtaler.

Ha en god høst, og husk å tenne et lys iblant, det gjør noe med stemningen ;-).

28. feb, 2021

Som 10-åring fikk jeg begynne å ta piano-timer, for jeg hadde et talent. Det sitter faktisk langt inne å si at jeg hadde/har talent også, for det blir å skryte på seg noe som kanskje ikke er sant! Ref. Janteloven: «Du skal ikke tro at du er noe».

I dag er jeg en voksen kvinne, og man skulle tro at jeg visste bedre, og at det å bli lagt merke til vil være bra. Men det ligger noe i ryggmargen min fra barndommen, som gjør at jeg fortsatt synes det er vanskelig å vise ansikt, og fortelle omverdenen hvem jeg er. Men det er mye klarere for meg nå, hvordan jeg kan håndtere det.

Har du det sånn av og til? Isåfall er dette noe vi kan jobbe sammen om, via samtaler, øvelser og oppgaver. 

14. jan, 2021

Smak på det ordet! MESTRINGS-FØLELSE!

Hva betyr ordet for deg? Har du noen opplevelser du umiddelbart kommer på, der du har kjent på en mestringsfølelse?

Det har jeg! For jeg var nylig og tok en Korona-test! Min første, under denne pandemien siden den startet i februar/mars 2020, for jeg har heldigvis ikke vært forkjølet. Og jeg er stolt!

Hvorfor det? Jo her kommer hvorfor:

Jeg innrømmer at jeg har hatt angst på forhånd, tenkt at jeg var glad jeg har sluppet å bli syk dette året, inntil nå i alle fall, for tenk om jeg måtte testes, og tenk om jeg fikk pustebesvær og det hele, og måtte legges inn i respirator på sykehus osv osv. Alt dette har jeg tenkt ganske kjapt i hodet mitt hver gang jeg har hørt ordet Korona eller Korona-test. Jeg har krise-maksimert (som det hender at jeg gjør, dessverre).

Jeg har gått og vært redd for at det skulle gjøre vondt! For jeg har sett eksempler på hvordan andre har reagert da de måtte ta testen tidligere, men de var kan hende ikke forberedt på hvordan dette skulle foregå, slik at de husker det som en dårlig opplevelse. Jeg har sett videoer av folk som tok testen, og det så skikkelig vondt ut!

 Men så kom jeg på at det jo er mange, i hele verden, som har måttet ta denne pinnen langt ned i nesa, og langt ned i halsen allerede. Og da jeg bestilte time for test, forstod jeg at det hele skulle være over på to minutter, for jeg fikk time fra 14.42 til 14.44. Og det er jo ikke så lenge! Så hvorfor skulle jeg være redd? Det skjedde noe med meg da den tanken slo meg…. Og jeg vet det kan høres «barnslig», og selvopptatt ut å være så engstelig for noe så lite, men jeg liker ikke å ha det vondt. Og litt ekkelt var det jo, og selve testen og pinnen inn i nesa og halsen tok max 5-6 sekunder på hver!

Men etterpå kjente jeg på en skikkelig stolthet. Jeg er jo en voksen person, som tåler slikt, (skulle man tro), og jeg sa det høyt til meg selv inne i bilen, både før testen, mens jeg kjørte til test-stedet og stilte meg i bilkøen, og etterpå. Da det hele var overstått, klappet jeg meg liksom på skulderen, mens jeg svingte ut fra teltet da testingen var over.

Jeg har altså nå bidratt til å gjøre en kollektiv innsats, har gjort min innsats i dugnadsånden som det så fint heter, men jeg måtte altså kvinne meg skikkelig opp på forhånd. Og etterpå var jeg så fornøyd, og mestringsfølelsen var på sitt høyeste!

3. jan, 2021

Godt nyttår, 2021!

Tenk at vi nå kan legge bak oss året 2020! Det betyr helt blanke ark for 2021, selv om utgangen av 2020 og inngangen til det nye året bød på en tragisk hendelse for mange i Gjerdrum.

Det ble et tøft år, både psykisk og fysisk, og vi er nok ikke helt i mål enda, hverken med Corona eller å finne alle etter raset i Gjerdrum, i skrivende stund.

Likevel vil jeg forsøke å peke på lyspunkt for tiden framover. Mannen min er veldig flink til det, selv i mørke tider, og det han minte meg på i dag, var blant annet at sola har snudd, og det betyr at vi går lysere tider i møte. Om det gjelder også i overført betydning vil bare tiden vise, men det ble sagt av Dronning Sonja i dag, etter å ha møtt noen av de evakuerte på Olavsgård hotell: «TA VARE PÅ ØYEBLIKKET VI HAR I DAG, HER OG NÅ, OG GJØR DET BESTE VI KAN UT AV DET».

Det er så lett å glemme, og selvsagt skal vi legge planer framover for dette året også, det er ikke bortkastet! Endringer skjer plutselig, og det kan like gjerne være positivt som negativt.

Men når de tunge tanker tar plass i hjernen din, og du blir usikker på framtiden, grip fatt i det som er positivt i dag! 

Ønsker dere alle et positivt 2021!

13. des, 2020

Ja, sånn føles det nok for mange i førjulstiden, men det skal være rom for å glede seg også.

Hvis du derimot kjenner på et vedvarende stress for alt du skulle/burde/ville gjort, så kan du alltid lage deg en liste for hver av oppgavene. Da får du oversikten, og det hjelper deg til å stresse ned. Det hjelper deg også til å kjenne på mestringsfølelse, når du kan krysse ut den ene oppgaven etter den andre. Og hvem blir ikke glad av å kjenne på mestringsfølelse?!?

Her kommer et eksempel på liste:

Oppgave

Hvem?

Utført

Kjøpe ribbe

Far

V

Kjøpe juletre

Sønn

V

Vaske gulv

Mor

V

Lage gaveliste

Mor

 

Rense dressen

Far

 

Støvsuge rommet

Sønn

 

Gni salt og pepper på ribba

Mor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En slik liste har gitt meg mer ro i ukene før jul, jeg vet hvilke oppgaver som ligger og venter, etter mange års erfaring, og etter mange år med stress og pes for å komme i mål med alt. I dag er jeg fullstendig avslappet, og har god kontroll på hvem som gjør hva, og når.

Lykke til og ha en fredfull jul!