Deler av Livet

28. feb, 2021

Som 10-åring fikk jeg begynne å ta piano-timer, for jeg hadde et talent. Det sitter faktisk langt inne å si at jeg hadde/har talent også, for det blir å skryte på seg noe som kanskje ikke er sant! Ref. Janteloven: «Du skal ikke tro at du er noe».

I dag er jeg en voksen kvinne, og man skulle tro at jeg visste bedre, og at det å bli lagt merke til vil være bra. Men det ligger noe i ryggmargen min fra barndommen, som gjør at jeg fortsatt synes det er vanskelig å vise ansikt, og fortelle omverdenen hvem jeg er. Men det er mye klarere for meg nå, hvordan jeg kan håndtere det.

Har du det sånn av og til? Isåfall er dette noe vi kan jobbe sammen om, via samtaler, øvelser og oppgaver. 

14. jan, 2021

Smak på det ordet! MESTRINGS-FØLELSE!

Hva betyr ordet for deg? Har du noen opplevelser du umiddelbart kommer på, der du har kjent på en mestringsfølelse?

Det har jeg! For jeg var nylig og tok en Korona-test! Min første, under denne pandemien siden den startet i februar/mars 2020, for jeg har heldigvis ikke vært forkjølet. Og jeg er stolt!

Hvorfor det? Jo her kommer hvorfor:

Jeg innrømmer at jeg har hatt angst på forhånd, tenkt at jeg var glad jeg har sluppet å bli syk dette året, inntil nå i alle fall, for tenk om jeg måtte testes, og tenk om jeg fikk pustebesvær og det hele, og måtte legges inn i respirator på sykehus osv osv. Alt dette har jeg tenkt ganske kjapt i hodet mitt hver gang jeg har hørt ordet Korona eller Korona-test. Jeg har krise-maksimert (som det hender at jeg gjør, dessverre).

Jeg har gått og vært redd for at det skulle gjøre vondt! For jeg har sett eksempler på hvordan andre har reagert da de måtte ta testen tidligere, men de var kan hende ikke forberedt på hvordan dette skulle foregå, slik at de husker det som en dårlig opplevelse. Jeg har sett videoer av folk som tok testen, og det så skikkelig vondt ut!

 Men så kom jeg på at det jo er mange, i hele verden, som har måttet ta denne pinnen langt ned i nesa, og langt ned i halsen allerede. Og da jeg bestilte time for test, forstod jeg at det hele skulle være over på to minutter, for jeg fikk time fra 14.42 til 14.44. Og det er jo ikke så lenge! Så hvorfor skulle jeg være redd? Det skjedde noe med meg da den tanken slo meg…. Og jeg vet det kan høres «barnslig», og selvopptatt ut å være så engstelig for noe så lite, men jeg liker ikke å ha det vondt. Og litt ekkelt var det jo, og selve testen og pinnen inn i nesa og halsen tok max 5-6 sekunder på hver!

Men etterpå kjente jeg på en skikkelig stolthet. Jeg er jo en voksen person, som tåler slikt, (skulle man tro), og jeg sa det høyt til meg selv inne i bilen, både før testen, mens jeg kjørte til test-stedet og stilte meg i bilkøen, og etterpå. Da det hele var overstått, klappet jeg meg liksom på skulderen, mens jeg svingte ut fra teltet da testingen var over.

Jeg har altså nå bidratt til å gjøre en kollektiv innsats, har gjort min innsats i dugnadsånden som det så fint heter, men jeg måtte altså kvinne meg skikkelig opp på forhånd. Og etterpå var jeg så fornøyd, og mestringsfølelsen var på sitt høyeste!

3. jan, 2021

Godt nyttår, 2021!

Tenk at vi nå kan legge bak oss året 2020! Det betyr helt blanke ark for 2021, selv om utgangen av 2020 og inngangen til det nye året bød på en tragisk hendelse for mange i Gjerdrum.

Det ble et tøft år, både psykisk og fysisk, og vi er nok ikke helt i mål enda, hverken med Corona eller å finne alle etter raset i Gjerdrum, i skrivende stund.

Likevel vil jeg forsøke å peke på lyspunkt for tiden framover. Mannen min er veldig flink til det, selv i mørke tider, og det han minte meg på i dag, var blant annet at sola har snudd, og det betyr at vi går lysere tider i møte. Om det gjelder også i overført betydning vil bare tiden vise, men det ble sagt av Dronning Sonja i dag, etter å ha møtt noen av de evakuerte på Olavsgård hotell: «TA VARE PÅ ØYEBLIKKET VI HAR I DAG, HER OG NÅ, OG GJØR DET BESTE VI KAN UT AV DET».

Det er så lett å glemme, og selvsagt skal vi legge planer framover for dette året også, det er ikke bortkastet! Endringer skjer plutselig, og det kan like gjerne være positivt som negativt.

Men når de tunge tanker tar plass i hjernen din, og du blir usikker på framtiden, grip fatt i det som er positivt i dag! 

Ønsker dere alle et positivt 2021!

13. des, 2020

Ja, sånn føles det nok for mange i førjulstiden, men det skal være rom for å glede seg også.

Hvis du derimot kjenner på et vedvarende stress for alt du skulle/burde/ville gjort, så kan du alltid lage deg en liste for hver av oppgavene. Da får du oversikten, og det hjelper deg til å stresse ned. Det hjelper deg også til å kjenne på mestringsfølelse, når du kan krysse ut den ene oppgaven etter den andre. Og hvem blir ikke glad av å kjenne på mestringsfølelse?!?

Her kommer et eksempel på liste:

Oppgave

Hvem?

Utført

Kjøpe ribbe

Far

V

Kjøpe juletre

Sønn

V

Vaske gulv

Mor

V

Lage gaveliste

Mor

 

Rense dressen

Far

 

Støvsuge rommet

Sønn

 

Gni salt og pepper på ribba

Mor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En slik liste har gitt meg mer ro i ukene før jul, jeg vet hvilke oppgaver som ligger og venter, etter mange års erfaring, og etter mange år med stress og pes for å komme i mål med alt. I dag er jeg fullstendig avslappet, og har god kontroll på hvem som gjør hva, og når.

Lykke til og ha en fredfull jul!

22. okt, 2020


Ikke sant? Dette tenker du sikkert ofte, hvis du er sånn som jeg var i 2012.


Jeg lå på sofaen, orket ingenting, grein av den minste påkjenning, ble rørt av alle som viste meg omsorg, men hadde null energi. Jeg hadde mange fortvilte tanker den gangen, for jeg var jo ikke en sånn som bare lå på sofaen. Jeg var jo en som vanligvis hadde overskudd til alt og alle. Og jeg var ikke en sånn som var sykemeldt over lang tid, og måtte gå på NAV!


Dette er en periode i livet som jeg ikke vil tilbake til, og som jeg ikke «unner min verste fiende». Jeg skammet meg rett og slett for at jeg var så udyktig på alle områder.
Jeg hadde ikke energi til å smøre meg ei brødskive en gang, og fikk hjelp av familien til å ordne med innkjøp, husarbeid, og middags-laging.


Aller minst orket jeg å gå tur, og hvis jeg likevel en sjelden gang klarte å kjempe meg til å gå en runde på 200 meter, så føltes det som jeg hadde blytunge vekter på skuldrene.
Jeg trodde «min tid» var kommet, alvorlig talt, og at dette skulle ende på verst tenkelige vis.


Det gikk et par år, til jeg følte jeg var helt «meg selv» igjen, og det takket være mye gode samtaler, profesjonell hjelp og gode råd til hvordan man tar bedre hensyn til sin egen kropp, og ikke minst; sitt eget tankesett. Jeg fulgte rådene, og synes jeg i dag befinner meg i en mye bedre tilstand totalt sett.


Dette kan bli deg, om du nå sitter og tenker på alt du ikke får gjort, alt du ikke orker, alt som er trist og tungt, hvis du bare velger å få hjelp til å finne DIN vei her i livet. Det er HÅP! Det finnes MULIGHETER! Du må bare være åpen for at du trenger hjelp til å komme på rett spor igjen.


Det er ikke farlig å ha det vondt, men det kan bli verre hvis du velger å ikke gjøre noe med det. Ønsker ikke at du, som leser dette nå, skal bli skremt på noe som helst vis, men jeg vet at det finnes HJELP til SELVHJELP, og det er mange aktører som tilbyr dette. Jeg er en av dem, og har et brennende ønske om å hjelpe til.


Ta deg selv på alvor, og gjør et viktig valg i dag!