Deler av Livet

13. jul, 2020

Da jeg var liten, var jeg veldig sjenert, og syntes det var flaut når noen så på meg. Jeg lærte tidlig at jeg ikke skulle gjøre så mye ut av meg, skulle være snill og grei mot alle og høre på det de voksne sa til meg. Og jeg syntes det var helt greit, at foreldrene mine oppdro meg på en slik måte, at vi ikke skulle gjøre skam på dem. Og de var veldig gode foreldre, ga oss den tryggeste oppveksten man kan tenke seg, og vi fikk dekket behovene våre. Så dette er ikke en klage på min oppvekst.

Men trening i å se verdien i seg selv, var fremmede tanker, selv for våre foreldre tror jeg. Slike ting, som mange er seg bevisste i dag, var ikke tema den gangen, i alle fall ikke der jeg kommer fra. Der var det Janteloven som rådet.

I dag lærer man allerede i barnehagen at det er viktig å være bevisst på seg selv, sine verdier og å sette sine egne grenser, men mange synes fortsatt dette er vanskelig.

Som 10-åring fikk jeg begynne å ta piano-timer, for jeg hadde et talent der. Det sitter faktisk langt inne å si at jeg hadde/har talent også, for det blir å skryte på seg noe som kanskje ikke er sant! Ref. Janteloven igjen: «Du skal ikke tro at du er noe», og «Du skal ikke tro at du duger til noe».

I dag er jeg en voksen kvinne, og man skulle tro at jeg visste bedre, og at det å bli lagt merke til vil være bra, i alle fall hvis jeg har gjort noe som er bra ,-). Men det ligger noe i ryggmargen min fra barndommen, som gjør at det fortsatt ikke er så lett.

Er det flere som har det som meg? Kjenner du at du strever med å prestere, fordi det er andre som vil komme til å «se på deg»?

 

4. jun, 2020

Det er når ting går på trynet, at du virkelig kjenner at du lever, sies det. Men det kjentes ikke sånn ut for meg da jeg møtte veggen.

Jeg hadde ikke energi nok til å tenke såpass at jeg levde, og jeg ville nok på de verste dagene helst ikke levd.

Uffda, det kjennes fjernt å tenke på dette nå, men virkeligheten var slik den gangen, og jeg er glad jeg lever i dag.

Det som var bra med den tiden, er tiden etterpå. For jeg gjorde mange erfaringer, som har gitt meg et bredere syn på livet, og som gjør at jeg kjenner på en større raushet for ting som skjer med meg.

Du har sikkert oppdaget at du har utvilket deg over tid du også? Men at du stagnerer akkurat i den tiden du har det vondt med deg selv?

Og hvis du nå er midt i en fase der du ikke orker å gjøre noe som helst, og begynner å gruble, og tenke på ting du klarte å gjøre før, men ikke nå lenger…?...

Da har jeg ett råd:

Ikke tenk på det som var før, eller det som skal komme, men FANG ØYEBLIKKET, AKKURAT SLIK SOM DET ER NÅ. Hva er det du ser og hører rundt deg akkurat nå?

30. mar, 2020

Jeg antar du er bekymret i disse dager, enten i små eller større doser, men jeg håper du ikke lar disse bekymringene ta helt overhånd over hverdagene dine?

Selvsagt er vi bekymret på vegne av alle dem som er i utsatte grupper, og som vi ikke ønsker skal bli smittet av Corona-viruset. Mange får også økonomiske bekymringer på grunn av jobb-situasjonen som endrer seg. Og det finnes nok mange flere bekymringer også der ute, men vi trenger ikke liste dem opp her.

Er du likevel en av dem som bare MÅ lese nyheter hele dagen, for å se hvor høyt tall kommunen din har fått av smittede, og som bare MÅ ha med deg siste nytt om hvem som har brutt restriksjonene som regjeringen har satt? 

Dette kan i verste fall være begynnelsen på en depresejon, så vær oppmerksom på dette! Det er ikke for å skremme at jeg skriver dette, og heller ikke for at du skal lukke øynene for realitetene, men det er SÅ viktig at du også holder fokus på det som er positivt!

Stopp opp et lite øyeblikk nå, og reflekter for deg selv; HVA FYLLER DU PÅ MED?

Kan du se for deg minst én ting som gir deg positiv energi hver dag?

Det er jo deg som styrer hva du vil ha fokus på, hver dag......ikke sant?

 

24. jan, 2020

…så male du himmelen blåååå.»

Kjenner du igjen sangteksten fra Stavangerkameratene? Det er en kjempefin sang, spesielt den som går rolig og akustisk, synes jeg.

Og hvorfor ble dette overskriften min i dag?

Jo, jeg satt og kikket ut på et punkt, og hadde for så vidt et mørkt øyeblikk. Så bildet jeg så på, stemte overens med min sinnsteming der og da.

Det er imidlertid ikke bra å «bli ved» i et slikt øyeblikk, men hvis du likevel kjenner at du trenger det, kan du bestemme deg for å beholde det i et bestemt tidsrom (10 minutter, 1 time eller 2), og deretter finner du på noe annet å gjøre.

Dette er jeg ikke alltid like god på selv, men vet jo hva som må til, så jeg har laget meg en liste over hyggelige ting jeg kan gjøre for å bryte av slike øyeblikk. Hvis du vil ha min liste, så kan du selvsag få den gratis ved å sende mail til meg på Post@deleravlivet.com , ellers er det morsomt å lage sin egen også, så får du fokuset over på noe hyggelig.

Lykke til!