3. sep, 2021

Det hoper seg opp!

Har du merket at utpå høsten, eller etter ferier ellers også, at ting hoper seg litt opp?

I alle fall kjenner jeg på det. Det har nå blitt ekstra mye i en periode for vår familie, og det blir lett til gnisninger hos oss i heimen, vi bjeffer til hverandre, og har ikke den samme takhøyden for ting som vi hadde i sommerferien. Da fløyt alt så greit synes vi, selv mens vi jobbet på hjemmekontor.

Men nå er det tilbake til "striskjorta og havrelefsa", som min familie på Sørlandet kalte det før i tiden (jeg kommer fra bondeslekt). Det er sekker med bøker og pc-utstyr som skal fram, det er tilbakeføring til kontorene igjen, det er 2. vaksine og medfølgende vondter/feber for noen. 

Vi har også fått 6 kattunger tidligere i sommer, og det er først nå de er leveringsklare, så  det skal avtales med nye eiere hvor og hvordan vi leverer.

For oss er det i tillegg forberedelser til begravelse, da svigerfar, døde nylig (ref bildet), så vi har mye å tenke på, og det er derfor ikke alltid like lett å ha hodet på rett plass.

Hva gjør jeg da, når kaoset setter seg i hodet, og påvirker kroppen? Jeg husker det ikke umiddelbart, hva jeg har lært tidligere, men det kommer til meg lettere og oftere enn før, for jeg har øvd.

Først merker jeg det jo på den måte jeg beskriver øverst her, med bjeffing og gneldring, så blir jeg totalt utmattet og lurer på hva som egentlig skjer? Jeg blir lei meg, og jeg blir skuffet over meg selv. Og her kommer det jeg har lært meg etter perioder med utbrenthet:

1: Jeg setter meg resolutt ned på et rolig sted, kjenner på pusten, kjenner at jeg til nå har pustet med halsen, og ikke med magen. Så får jeg ned pusten i magen, og da kommer hjernen "til sin rett".

2: Tankene får fritt utløp og jeg blir oppmerksom på alle gjøremål på agendaen (som nevnt over), og forstår med ett at det er jo derfor jeg er så bjeffete, og derfor jeg blir så sliten

3: Deretter godtar jeg at det er slik, at jeg har en naturlig reaksjon på noe (dette har jeg hentet fra et akronym som heter SOAL)

4: Til slutt aksepterer jeg situasjonen, og lar det verste av frustrasjonen fare.

Så enkelt tenker du? Det er det når jeg husker på metodene jeg har lært meg.

Det skal sies at jeg noen ganger også må skrive ned og rydde i kaoset på blokka i tillegg. Da får jeg oversikt, og kan sortere ut hva som er viktig, hva som ikke haster nå osv.

Vil du lære slike metoder av meg, må du gjerne kontakte meg. Jeg velger fortsatt å møte de som oppsøker meg utendørs, slik at vi kan "walk the talk", eller via videosamtaler.

Ha en god høst, og husk å tenne et lys iblant, det gjør noe med stemningen ;-).